| i dag: | i morgen: |
...visste du at Syd-Tyrol har cirka 471.000 innbyggere? De er delt i tre språkgrupper. Cirka 70% av dem tilhører den tyske morsspråket, cirka 26% den italienske og omtrent 5% den ladinske (retoromanske) språkgruppen.Syd-Tyrol er et mangfoldig land, og størstedelen av innbyggerne er virksom i serviceyrker, reiselivssektoren og i produserende næring. Resten fordeler seg på landbruket. Syd-Tyrol er den nordligste provinsen av Italia og grenser til Østerrike, Sveits og Frankrike, og den hører til Italia. Hovedstaden av Syd-Tyrol er Bozen, andre byer er Meran, Klausen, Brixen, Bruneck, Sterzing, Leifers og Glurns. Syd-Tyrols innbyggere utgjør 0,8% av befolkningen av Italia. Arbeidsledigheten i Syd-Tyrol er under 2,6%.



















De mest berømte Syd-Tyrolerne er vel:


















Hvorfor snakker man tysk her?
Dette spørsmålet blir stilt ganske ofte, og svaret henger sammen med vår avstamning og historie. „Tirol isch lei oans“ („Tyrol finnes bare én gang“) er teksten av en gammel tyrolsk folkevise skrevet av den kjente komponisten Vinzenz Goller.
Før første verdenskrigen hørte nåværende Syd-Tyrol fremdeles til Østerrike. Med de berømte 14-punktene av amerikanske presidenten Wilson og med diktatsfreden av „Saint Germain“ ble Syd-Tyrol overlatt til Italia for godt til og med 10. oktober 1920 (det var en handel mellom de daværende regjeringene). Frem til i dag separerer Brenner-grensen Syd-Tyrol fra resten av Tyrol og henholdsvis Østerrike, og Syd-Tyrol er nå den nordligste provinsen av Italia. Ettore Tolomei, som ville „italianisere“ det tyskspråklige Syd-Tyrol på komplett vis (dessverre lyktes han delvis), puslet også med de opp til nå eksisterende italienske stednavn, som for det meste trosser all likhet med det opprinnelige tyske navnet. Det tok mange år før man kom noenlunde overens med de italienske okkupasjonstroppene, noe som vel også er takket være de aktive politiske kjemperne. Tallrike skyttekompanier gjør fremdeles en innsats for bevaringen av gamle rettigheter og tradisjoner. I dag gjelder loven av den frie språkbestemmelsen, og både hos myndighetene og hos samtlige innstanser og øvrigheter har vi retten til å bli ekspedert på tysk. For ikke så lang tid siden syntes det å være en umulighet. Både det offentlig-rettslige apparatet og samtlige statsstillinger var nesten utelukkende i italiensk hånd, og italienerne benyttet denne situasjonen også gjerne til å diskreditere den tyske språkgruppen. Opp til i dag finnes det vidt forskjellige meninger om tilhørighet av landet, og mange lengter etter en forenet Tyrol. Angående turisme, språkmektighet og kulinariske muligheter kan vi imidlertid i dag leve godt med denne situasjonen. På skolene ble det undervist på det tyske morsmålet, pluss det er én italiensk time per dag. Det finnes egne skoler og barnehager for den italienskspråklige folkegruppen. I dalene og i landsbyene snakker flertallet tysk, i byene finner man både tysk- og italienskspråklige innbyggere, som kommuniserer innbyrdes vel også noen ganger på to språk: den ene snakker italiensk, den andre svarer på tysk. Et flertall av tyskspråklige privatradiostasjoner og printmedier samt én ladinsk-språklige avis og radiostasjon som garanterer sendinger på våre respektive morsmål.